Ikke alle som vet…

Jeg har valgt å ikke være privat i mine innlegg på bloggen. Det mest private jeg snakker om, er hva yngstemann, eldstemann eller ektemann mener om det jeg lager av mat.

Nå skal jeg allikevel bli veldig privat.

Her i huset har vi opplevd en stor sorg som vi alle 4 bærer med oss; Vi har et barn for lite.

Guttene har en søster, og mannen min og jeg har en datter. På grunn av en hjerte- og lungefeil fikk Nora bare leve i 9 dager. Å miste sitt barn er noe av det verste jeg har opplevd. Jeg unner ingen å måtte gå igjennom det vi har gjort.
Hvordan klarer man å komme seg igjennom noe sånt?
Vi gikk i sorgterapi, men følte ikke at dette var noe for oss. Det som reddet oss, var at vi var nødt til å stå opp hver dag for å ta oss av eldstemann som da bare var 1,5 år. Han var solstrålen som lyste opp i mitt mørke indre, og året etter kom det nok en solstråle som fylte våre liv med lys og glede.

19. januar 2016 ville Nora ha fylt 18 år. Selv om det er lenge siden dette har skjedd, er det noe som vi bærer med oss hver dag.
Man kan selv velge hva man vil gjøre med disse tunge stundene man opplever i livet. Jeg har valgt å gjøre om disse tunge opplevelsene til gode minner om Nora, for det er tross alt de eneste minnene jeg har om henne.

Jula og januar har alltid vært spesielt tøffe tider. Jula er ikke like vanskelig nå lenger, det er januar som er verst. Dagen hun ble født, dagen hun ble døpt, dagen og klokkeslettet hun døde, og hva vi gjorde da. Dette er tanker jeg går igjennom hvert år.
Hvorfor gjøre dette mot seg selv, er det sikkert noen som lurer. Ja, dette er tunge dager, men det er også de dagene i året hvor jeg føler meg som nærmest med henne. Dette er mine og hennes dager, det er de dagene vi delte med hverandre.

Nå synes gutta jeg kan være litt av en hønemor av og til, og selv om de kan irritere seg grønne over dette, skjønner de veldig godt hvorfor jeg er sånn.

Jeg har prøvd å sette ord på følelsen ved å lage noen dikt om sorgen. Av og til får jeg behovet for å sette meg ned for å skrive litt. Kanskje du finner noen ord som også treffer deg i hjertet.

 

Sorg
Sorgens intense smerte,
lager dype rifter i mitt hjerte.
Med tanken på en kjær å miste,
føles det som det skal briste.

 

Sorg vs. glede
Følelsen av ensomhet,
forsvant med opplevelsen av kjærlighet.
For et hjerte fylt med glede,
slår sorgens hvite klede.

 

Det verste
Det verste er ikke sorgen eller savnet.
Det verste er ikke tanken på hvor man vil havne.
Det verste er ikke å måtte ta farvel.
Å se min kjære lide, er det verste for min sjel.

 

Nå vet du litt mer om meg og mine. Håper jeg ikke har skremt deg vekk fra denne matbloggen med min private og personlige stund.

 

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on linkedin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Velkommen til min side som stadig fylles på med min MATglede og smakfulle idéer.
Her finner du inspirasjon til både hverdagen og festlige lag.
Siden er også krydret med mine malerier, blomsterkreasjoner, dikt og taler m.m. 

LETER DU ETTER NOE GODT?