I september 2019 hadde jeg utstilling av mine malerier på Rådhuset i Lillestrøm. Dette var min andre utstilling, og etter en vellykket utstilling i Brogata 2 tidligere samme år, gledet jeg meg veldig.
Jeg kunne jo ikke takke nei når jeg fikk tilbudet om å ha min egen kunstutstilling der. Det jeg ikke tenkte på, og som jeg raskt lærte, var at dette var en utstilling uten vakter. Maleriene mine skulle henge i gangen på rådhuset, uten at noen skulle passe på dem. Gangen det er snakk om, er den på veien til kantina, så det ville være en sikker vinner når det var snakk om å få vist fram maleriene hver dag.
Mannen min var som alltid med for å hjelpe meg med å få dem opp på veggen, og vi brukte flere timer kvelden i forveien.
Første dagen hadde jeg vernissage med bobler (alkoholfrie) og makroner med brunostkrem, og jeg gledet meg stort. Jeg stod der fram til lunsjtider, og mange mennesker passerte mine malerier på veien til kantina. Plutselig slo det meg hvor ubeskyttet maleriene mine kom til å være i de tre ukene de skulle henge der. Og, den vonde følelsen i magen ble ikke mindre når en av damene som passerte tok hånden sin opp mot et av maleriene og dro den bortover hele maleriet mens hun gikk forbi. WTF! Er det noen som virkelig gjør sånt?
En annen ting som denne gangen brukes til, er varelevering. Midt under “åpningen” ble det levert lassevis med esker.
Huff, da jeg dro hjem den dagen, var jeg ikke like fornøyd med valget av utstillingslokale, og det ble 3 veldig lange uker mens maleriene mine hang der.
