Jeg har ikke vært så veldig personlig av meg, ganske så anonym egentlig, men nå tenkte jeg å dele litt om meg selv med deg.
Jeg er opprinnelig fra Andenes på Andøya, og har også bodd på Skedsmokorset, i Lillestrøm, på Lillehammer og en periode i Tyskland. I dag bor jeg i Rælingen sammen med mannen min Lars og våre to sønner har flyttet ut for flere år siden.
Av utdannelse har jeg fagbrev som blomsterdekoratør, markedsøkonom fra BI og digital markedsfører fra NKI. Med den utdannelsen, mener noen at jeg har fortjent tittelen “Markblomst”.
I tillegg til å jobbe 100% og å være bestemor, bruker jeg fritiden min til mer enn bare å male malerier og å lage papirblomster. Jeg driver også med blant annet innholdsproduksjon, fotografering, oppskriftsutvikling, SEO, WordPress, Canva og videoproduksjon.
Jeg liker å tenke at jeg startet bakekarrieren min allerede i 3. klasse. Selv om det var en ganske så flau opplevelse, må jeg le når jeg tenker tilbake på dette. Vi hadde avslutning på skolen, og de som ville, kunne bidra til underholdningen. Jeg hadde sett på The Muppet Show, og jeg syntes kokken der var veldig morsom, dette ville bli mitt bidrag til underholdningen. Hva gjorde jeg?
Jeg stilte meg opp ved bordet som stod foran alle i klassen, og der stod jeg med en bolle og noen ingredienser (mener å huske mel, vann, zalo) som skulle røres sammen. Jeg husker at jeg stod der og rørte… noe som også var det var det eneste jeg gjorde… Etter noen minutter spurte læreren min om dette var alt i sketsjen min, og da jeg nikket bekreftende, klappet hun for å hjelpe meg å avslutte. Taus røring i flere minutter var visst ikke like morsomt som jeg hadde forestilt meg…
Jeg er født på Andenes og fra jeg var 13 til jeg var 16, bodde jeg i Tyskland. Første året i Tyskland gikk jeg på amerikansk skole, men jeg likte meg ikke der, og fikk byttet til tysk skole hvor jeg gikk i to år.
I tillegg til skolen, gikk jeg på jazzballett. Andre interesser var TV-titting og baking. Vi fikk tilsendt ukeblader fra Norge, og foruten Donald Duck, var det bakeoppskriftene i mammas ukeblader som interesserte meg. Rart ingen gikk lei av kaken Mor Monsen på den tiden.
Jeg har siden den gang, klippet ut oppskrifter fra ukeblader og notert ned det jeg liker i notatbøker. Lite visste jeg den gang da at interessen for mat, bilder og skriving skulle vokse seg enda større, og at jeg til slutt skulle bli en av de som deler mine smakfulle oppskrifter og lekre matbilder.
Vi flyttet fra Tyskland og tilbake til Norge i 1987, og i 1988, da jeg var 16 år, traff jeg Lars som jeg er gift med, og som går under navnet «ektemann» på bloggene mine. I 2025 kunne vi feire 30 års bryllupsdag.
Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 år, og etter å ha vært samboere i 7 år, giftet vi oss. Barna kom raskt etter det igjen.
Selv om jeg er en trebarnsmor, har jeg bare hatt gleden av å få se to av barna mine vokse opp, og savnet etter å kunne følge opp datteren vår, vil alltid være til stede.
Martin som går under navnet «eldstemann» på bloggen, fyller 30 år i 2026. Andreas går under navnet «yngstemann», og i 2025 ble han pappa for lillemann Thor.
Martin og Andreas har altså en søster som heter Nora, og hvorfor hun ikke er nevnt i innleggene, kan du lese om her.
Når det gjelder det jeg deler på bloggene, smaker jeg på alt, og det sier seg selv å at det er lurt av meg å bevege meg litt, så for å kunne holde meg i form, trener jeg 2 – 3 ganger i uka.
Jeg har passert 50, og «kriser» som kunne oppleves i mine yngre dager, som f.eks. at selvbruningskremen lager skjolder på leggene, bryr jeg meg ikke om lenger. Jeg har blitt mer opptatt av å holde meg varm, enn å være redd for hvordan jeg ser ut. Det kan kanskje vise seg at jeg med alderen har fått en litt mer «Hvem-bryr-seg»-holdning.Men, det må sies at den holdningen gjelder ikke bloggene eller det å forlate huset uten mascara.
Jeg er ikke akkurat kjent som «small-talk-dama» når jeg treffer andre mennesker, men selv om jeg er en stille person, er jeg også kjent som festens midtpunkt når det kommer til å fortelle vitser (da først etter et par glass vin vel og merke…), men dette skjer ikke så ofte nå lenger. Det har liksom blitt så vanskelig å huske alle disse vitsene i det siste.
Så til dere som lurer på hvordan i all verden jeg har tid til å boltre meg i det kreative hjørnet, for det spørsmålet får jeg ofte – Jeg har to voksne sønner og en mann som klarer seg selv.