Til min 40-årsdag hadde jeg lyst til å gjøre noe spesielt for gjestene mine, og siden jeg var i limerick-hjørnet akkurat på den tida, bestemte jeg meg for å lage en bok med “vennericker”.
Et limerick skal tradisjonelt omtale en person og et stedsnavn i første linje, og stedsnavnet skal komme sist i linjen. Mine limericker er ikke alltid like tradisjonelle.
Det ble 32 sider i boken, og på hver side var det to limericker til hver person. Her finner du mange av disse vennerickene.
Jeg hadde det utrolig gøy når jeg ricket på kveldene, og det var ekstra morsomt når det viste seg at dette falt i smak hos gjestene.
Jeg avsluttet boken med et limerick fra vertinnen:
“Jeg kan ikke gjestene lenger finne”,
kom det fra kveldens vertinne.
“Har de gjort retrett,
etter at de i boken har sett?
De kan vel ikke ha gått i sinne?”
Underveis i vennerick-produksjonen til mine venner, fant jeg på flere som ikke hadde noe med dem å gjøre. Her er noen av dem.
Kona kom ut av dusjen så våt,
og gubben misforstod og trodde hun var kåt.
Etter en smekk på hans lanker,
kom han raskt på andre tanker,
stakkars, alt han ønsket var å leke ubåt.
Mannen satt der med en real ereksjon,
og ble ganske så flau over ”dens” reaksjon.
«Jeg beklager så veldig,
dette var ganske uheldig,
og jeg er redd det snart kommer en eksplosjon!»
Kjerringa drakk seg skikkelig berusa,
og følte for å friste litt med musa.
Dette gjorde gubben desperat,
for han ville tilfredsstille sin «kamerat».
Problemet var at hun ikke fikk av seg trusa.
Han kunne kunsten med å smøre,
til både det ene og det andre føret.
For det var viktig,
å få det til, helt riktig,
slik at frua i innspurten også kunne brøle.
Gubben fra Korset var skikkelig tent,
men jaggu ble han satt på vent.
”Her er det stengt!”,
sa kona strengt,
«for dette tullet er det altfor sent!»
Den kåte dama hadde håpet på et stykke himmel,
men i stedet for ble hun plutselig så svimmel.
For kveldens utvalgte frier,
hadde vært angrepet av bakterier,
og det eneste han fikk dratt fram, var et stykke strimmel.
Mannen ga dama en skikkelig massasje,
og med den, hadde han håpet på ekstase.
Men dama ble for vill,
og slo ”den” helt ut av spill,
så nå sitter han der med bandasje.
Fra soverommet det kom fra mannen så frustrert,
til sin kone som var fullt engasjert.
«Du kan slutte å klå,
”han” vil søren ikke stå.
Det kan se ut som om den jævel’n har abdisert!»
Hun hoster som om hun har bronkitt,
og gubben sukker om natten helt oppgitt:
«Jeg får ikke sove,
og det blir heller ingen ”love”,
nei, dette er et skikkelig mareritt.»
«Dette blir premiekaken,
og jeg gleder meg til hun får smak’en.»
Han brydde seg ikke om svinn,
der han smurte den inn.
Han hadde sjokolade over hele staken.
Hjemme på soverommet økte temperaturen,
og de hadde funnet den perfekte posituren.
Da utbrøt hun mildt,
og smilte så gildt,
«Du må ikke søle unødvendig med glasuren.»
Hun hadde lepper så yndige,
og han gledet seg til de begge var blitt myndige.
For han lengtet seg syk,
etter henne så myk,
og hans drømmer gikk under betegnelsen «syndige».
Frua lagde juice av den deiligste frukt.
Meloner og epler var blant det som ble brukt.
“En silkemyk opplevelse”,
kom det fra mannen i ren nytelse,
og før hun selv fikk smakt, var alt sammen slukt!
“Kjærlighetens vakre blomstring,
krydret med lidenskap og begeistring.
En påbegynt reise i et magisk rede,
fylt med trygghet, respekt og glede.
To lykkelige hjerter forent med en ring.”
Det var ikke bare vennene mine som fikk limericker da jeg fylte 40. Jeg lagde også noen om meg selv og hvordan det er å fylle 40.
Nå nærmer jeg meg 40 år,
i dette 2011 kalenderår.
Men fest må det bli
med selveste Chianti,
selv om de siste må dra hjem i trillebår.
Denne våren skjer det noe spesielt,
som selvfølgelig må behandles konfidensielt.
Jeg blir ett år eldre,
og føler for å gneldre.
Men nei, da risikerer jeg at det blir offisielt.
40, ble fruen i huset,
og hun følte seg ganske beruset,
av Prosecco så god,
og en mann med tålmod,
”Dette var ikke så ille”, sa hun forbauset.
Førti over natten,
og føler meg fortsatt som atten.
Ja, nå var det visst min tur,
men jeg er ikke sur,
for vi skal skåle i bubblevatten.
Ei verdensvant jente fra Andøya,
var vanskelig å få oppi køya.
Men Lars han sendte lange blikk,
som var fulle av erotikk,
da tok det ikke lang tid før hun kasta trøya.
Nå er det jeg som fyller førti år,
og jeg føler meg liksom så sår,
men man skal ikke frykte,
og ei heller fra det flykte,
for alternativet får vente i enda seksti år.
Å fylle førti er ingen bagatell,
man får jo ikke lengre tid til sprell.
Det føles som kulestøt,
sa Tove som utbrøt:
”Åhh, bruk meg gjerne som skinnfell!»
Jeg lager ikke bare koffert-limericker, her har jeg laget en til MOR på dagen hennes
På søndag skal vi feire MOR,
og mange håper å gjøre gleden hennes stor.
Kort, blomster eller et poem,
vil aldri overgå en god klem.
Fra giver ønskes det at oppmerksomheten setter spor.
Denne limericken ble lest opp på P4 i konkurransen under VM 2011, der premien var gavekort på McDonalds. Jeg fikk ikke noe premie, men å få limericken sin lest opp på radioen var egentlig belønning nok for meg.
Radioreporteren sa følgende: “Vi har fått inn mange limericker i dag, og det er spesielt en ivrig dame ved navn Tove Holter…” Etter flere innsendte limericker (opptil flere om dagen), skjønner jeg at jeg kanskje ble ansett som ivrig.
I dag er det tåkelagt hopprenn,
for noen er det bortkastet “spenn”.
Men for de aller fleste,
er opplevelsen den beste.
Ja, vi heier på Norges høytflyvende sportsmenn!